Aminosyrer er de grunnleggende byggesteinene i proteiner. Proteiner som kyllingene spiser, må brytes ned i ulike aminosyrer før de kan absorberes og utnyttes av kroppen. En mangel på en bestemt aminosyre hindrer proteinsyntesen i kyllingens kropp, noe som fører til svekket vekst, vekttap, fysisk svakhet, redusert eggproduksjon og andre ugunstige effekter som resulterer i økonomiske tap.
Aminosyrene som utgjør proteiner faller inn i to hovedkategorier. Den første kategorien består av aminosyrer som kyllingens kropp ikke kan syntetisere – eller, selv om den kan syntetisere dem, er hastigheten og mengden av syntese utilstrekkelig for å dekke fuglens behov; disse må derfor tilføres gjennom fôret og kalles **essensielle aminosyrer**. Den andre kategorien omfatter aminosyrer som kroppen har et lavt behov for, eller som kan syntetiseres internt fra andre stoffer; disse trenger ikke tilføres via fôr og kalles **ikke-essensielle aminosyrer**.
For tiden anerkjennes 13 aminosyrer som essensielle for kyllinger: arginin, lysin, histidin, metionin, cystin, triptofan, fenylalanin, tyrosin, leucin, isoleucin, treonin, glysin og valin. Blant disse er lysin, metionin og cystin de aminosyrene som vanligvis vektlegges først ved formulering av kyllingefôr.
I tillegg til klassifiseringen av essensielle aminosyrer er også begrepet **begrensende aminosyrer** betydningsfullt innen aminosyre-taxonomien. Dette skyldes at dyr trenger ulike aminosyrer i spesifikke, faste forhold. Når visse aminosyrer derfor er mangelfulle, kan kroppen bare utnytte en proporsjonal andel av de andre tilgjengelige aminosyrene; resten går tapt. Disse aminosyrene – som er utsatt for mangel og dermed begrenser utnyttelsen av andre aminosyrer – kalles **begrensende aminosyrer**. I mais-soya-melbaserte fôr som vanligvis gis til kyllinger, er metionin den **første begrensende aminosyren**, mens lysin er den **andre begrensende aminosyren**; derfor må særlig oppmerksomhet rettes mot disse to aminosyrene ved formulering av fôrrasjoner.
EN
